Ekstremvær og økte nedbørsmengder medfører økt mengde forurenset overvann. Dette fører med seg lovendringer, både nasjonalt og internasjonalt, som vil kunne stille flere og høyere krav til forsvarlig håndtering og rensing av overvann allerede fra i år. Her kan du lære mer om Helnors løsning for rensing av overvann.
Tekst: Ragnhild Fladsrud
Klimaendringer med ekstremvær og store nedbørsmengder, økt urbanisering og underdimensjonerte offentlige overvannsløsninger gir stadig større utfordringer med å håndtere overvannet som oppstår på egen tomt. Urenset overvann utgjør en forurensningsfare ved å renne direkte ut i bekker, vassdrag, vann, sjøer og hav.
Hvordan forurenses overvannet?
- Fra tak på gamle og nye bygg: luftforurensing, støv, løv, pollen og tungmetaller som sink og kobber.
- Fra trafikk, veier og parkeringsplasser: dekkstøv, bremsestøv, veislitasje, mikroplast, sink fra autovern og lyktestolper, bensin, diesel og olje.
- Utslipp fra landbruks- og annen næringsvirksomhet i nærheten av vann og bekker.
– Når regnvann renner over kobbertak eller over sterkt trafikkerte områder som parkeringsplasser eller adkomstveier, tar det med seg både faste partikler og vannløselige tungmetaller på veien. Disse stoffene skader miljøet og må fjernes ved hjelp av rensing og filtrering av overvannet, forteller Geir Haga i Helnor, som har lang fartstid med leveranse av overvannssystemer.
Rensing av overvann skjer i tre trinn
Nå skjerpes lovgivningen, som også vil kunne medføre et lovpålagt EU-krav til rensing av forurenset overvann.
– Med våre overvannssystemer gjennomgår forurenset overvann en grundig renseprosess i tre steg. Etter at prosessen er fullført, kan det rensede vannet trygt sendes tilbake i grunnen, føres tilbake til en vannkilde eller gjenbrukes, forteller Haga.
Slik foregår renseprosessen:
STEG 1: Primærerensing. Dette er en mekanisk rengjøringsprosess, hvor overvannet renses for tyngre faste partikler, som ikke løses opp i vann Dette kan være sand, grus, stein, asfalt, betong, gummi fra slitasje fra bremser og dekk, mikroplast og lette væsker.
STEG 2: Sekundærresning. I det andre rensetrinnet gjøres “finjobben” med å fjerne vannoppløselige tungmetaller som kobber og sink, mineraloljehydrokarboner og de fineste urenhetene fra vannet.
STEG 3: Det rensede overvannet ledes videre til fordrøyningsmagasinet. Her kan det lagres før trygg tilbakeføring til lokal grunn eller ledes videre til en vannkilde eller nyttes til gjenbruksformål.
Nye lovendringer fra nyttår 2024
Fra nyttår i år trådte det i kraft endringer i regelverket for overvannshåndtering. Dette omfatter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter TEK17 og SAK 10. Her er de viktigste endringene:
- Håndtering av overvann skal, så langt det lar seg gjøre, håndteres lokalt. Her tydeliggjøres tretrinnsstrategien med infiltrasjon, fordrøyning og avledning av overvann i større grad enn tidligere.
- Ved prosjektering stilles krav til dimensjonering basert på klimajustert 100-års gjentaksintervall for overvannsmengder. Det vil si den kraftigste nedbøren man regner med at kan komme i løpet av de neste 100 årene.
- Krav til forsvarlig håndtering og avledning av overvann i samsvar med tretrinnsstrategien.
- Kommunene anmodes sterkt til å regulere overvannshåndtering i sine arealplaner med en helhetlig tilnærming for å unngå underdimensjonerte overvannssystemer.
Forslag til endringer i EU-direktiv
I tillegg til allerede vedtatte endringer i norsk lovgiving pågår revisjon av EUs avløpsdirektiv med forslag til nye krav i håndtering av regn – og overflatevann. Her pågår høringsprosessen med forventet vedtak i begynnelsen av 2024.
I korte trekk planlegger EU å kreve lokal, integrert håndtering av overvann og kommunalt avløpsvann, med mål om å redusere urenset avløpsvann under store nedbørsmengder. Planene skal sikre at utslipp fra overløp ikke skal overstige 1 prosent av det samlede avløpsvannet i tørt vær innen 2040. Overvann skal håndteres forsvarlig, fortrinnsvis i naturbaserte løsninger, adskilt fra annet avløpsvann.
Dette er de viktigste kravene som er foreslått vedtatt:
- Innføring av nye rensekrav for å redusere utslipp av mikroforurensninger som bakterier, virus, mikroplast, legemiddelrester og miljøgifter.
- Gjøre sekundærrensing til minimumskrav for alle tettbebyggelser, med fjerning av muligheten for kun primærrensing i mindre følsomme områder.
- Utvide direktivets virkeområde for å omfatte flere tettbebyggelser og innføre strengere rensekrav basert på risikovurderinger.
Helnor deltar med utstilling på VA-dagene på Gardermoen 3.-4. april.
